Hva betyr Arrestordre?
En arrestordre er en juridisk ordre utstedt av en domstol som gir politiet myndighet til å pågripe en person mistenkt for lovbrudd og bringe vedkommende for retten.
Eksempler på bruk
- Politiet utstedte en arrestordre mot den mistenkte.
- Domstolen godkjente arrestordren mot den kriminelle.
- Arrestordren ble sendt til alle politistasjoner i området.
- Etterforskerne ba om en internasjonal arrestordre.
- Politiet hadde en gyldig arrestordre på vedkommende.
- Den pågrepne ble satt i varetekt i henhold til arrestordren.
- Det var bevis som støttet opp under arrestordren.
- Dommeren signerte arrestordren etter grundig vurdering.
- Kriminalitetsbekjempelsesteamet fulgte opp arrestordren.
- Siktede ble informert om arrestordren og rettighetene sine.
- Etterforskerne jobbet raskt for å iverksette arrestordren.
- Politiets juridiske enhet utarbeidet arrestordren nøye.
- Advokaten ba om å få se arrestordren for klienten sin.
- Dommeren vurderte gyldigheten av arrestordren grundig.
- Offentligheten ble informert om den utstedte arrestordren.
Synonymer
- Pågripelsesordre
- Fengslingspålegg
- Arrestbefaling
- Tiltaleseddel
Antonymer
- Opphevelsesordre
- Frifinnelsesordre
- Befrielsesordre
Etymologi
Ordet arrestordre består av to deler: arrest og ordre. Arrest kommer fra det latinske ordet adrestare, som betyr å stå for retten. Ordre kommer fra det latinske ordet ordo, som betyr en kommando eller befaling. Dermed kan man si at arrestordre på norsk kan tolkes som en rettslig befaling om å pågripe eller fengsle en person.
kryssord • bred • -er • demokrati • travel • spionasje • integritet • -som • ag • tids • arrestordre •
