Hva betyr Brink?

Brink kan oversettes til norsk som kant eller rand, og refererer til den ytre delen av noe, vanligvis rett før en avgrunn eller fall. Ordet brink kan også oversettes til rand på norsk, avhengig av sammenhengen det brukes i.

Eksempler på bruk

Vi sto på brinken av stupet.
Hun balanserte på brinken av sammenbrudd.
Brinken på fjellet var bratt og farlig.
De klatret mot brinken av juvet.
Det var spenning på brinken av konkurransen.
Brinken av skogen var et populært sted for turgåere.
På brinken av vannet kunne vi se endene svømme.
De bodde rett ved brinken av elven.
Høyden på brinken av klippen tok pusten fra oss.
Brinken på veien var utfordrende å kjøre på.
Skjønnheten på brinken av solnedgangen var betagende.
De vandret langt utover brinken av isbreen.
Brinken av katastrofen var nær, men de klarte å unngå den.
Vi var på brinken av en viktig oppdagelse.
Brinken av skogen var dekket av tykk mose.

Synonymer

kant
rand
skråning
grense
smekkfull

Antonymer

kant
rand
skrent
avgrunn
fjellkant

Etymologi

Ordet brink har sin opprinnelse fra det gammelengelske ordet brinc, som betyr kant eller rand. På norsk kan brink oversettes til kanten av en høyde eller et skråplan, ofte brukt i forbindelse med elver, klipper eller skrenter. Ordet brukes også metaforisk for å beskrive en situasjon eller tilstand som er svært nær en viktig eller kritisk punkt.

reflektere • puritansk • ravfarge • teori • cremoneser • raveparty • dugg • kammers • fenotype •