Hva betyr Flink?

Flink på norsk refererer til å være dyktig, flittig eller flott til å gjøre noe. Det kan også beskrive noen som er flink til å prestere godt i en spesifikk aktivitet eller oppgave. Ordet kan også brukes for å beskrive noen som er flink til å lære nye ting.

Eksempler på bruk

  • Han er veldig flink til å spille piano.
  • Hun er flink til å organisere arrangementer.
  • Du er flink til å lage mat.
  • De er veldig flinke til å svømme.
  • Jeg ble veldig imponert over hvor flink han var til å tegne.
  • Læreren vår er veldig flink til å forklare vanskelige begreper.
  • Han har alltid vært flink til å løse matematiske oppgaver.
  • Hun er flink til å motivere kollegaene sine på jobben.
  • De er veldig flinke til å samarbeide i teamet.
  • Min søster er veldig flink til å sy klær.
  • Han er veldig flink til å trene og holde seg i form.
  • Du er virkelig flink til å hjelpe andre.
  • De er veldig flinke til å dekorere sine hjem.
  • Min mor er utrolig flink til å strikke.
  • Han er veldig flink til å reparere ting rundt i huset.

Synonymer

  • Dyktig
  • Talentfull
  • Kompetent
  • Erfaren
  • Ferdighetsrik

Antonymer

  • dårlig
  • uflink
  • svak

Etymologi

Ordet flink kommer opprinnelig fra det gammelnorske ordet flinkr, som betyr dyktig eller rask. Ordet har blitt brukt i norsk språk i lang tid for å beskrive noen som er flink, flittig eller dyktig. Flink kan også brukes for å beskrive noen som er flink til å lære seg noe nytt eller som har gode ferdigheter innen et spesifikt område.

sionistadsitron-somunderlagpavehoffartistavhopperistedenforvordende