Hva betyr Inkriminere?
Å «inkriminere» betyr å bebreide eller belaste noen for en kriminell handling eller annen form for mislighold. Det er å legge skylden på noen eller å gjøre dem ansvarlige for noe negativt.
Eksempler på bruk
- Det er viktig å ikke inkriminere noen uten bevis.
- Han forsøkte å inkriminere kollegaen sin for tyveri.
- Inkriminerende bevis ble funnet på åstedet.
- Begge ble inkriminert i den påståtte konspirasjonen.
- Det er et brudd på loven å forsøke å inkriminere noen falskt.
- Advokaten sa at bevisene ikke var sterke nok til å inkriminere klienten.
- Politiet var sikre på at de hadde nok bevis til å inkriminere mistenkte.
- Saken ble avvist da det ikke var tilstrekkelig bevis for å inkriminere ham.
- Ingen ønsket å inkriminere den gamle mannen som hadde bodd i nabolaget i årevis.
- Det ble gjort forsøk på å inkriminere vitnet for å svekke troverdigheten hennes.
- Pressen prøvde å inkriminere politikeren uten å ha solid bevis.
- Et forsøk på å inkriminere sjefen førte til uenigheter på arbeidsplassen.
- Politiet arbeider hardt for å unngå å inkriminere uskyldige personer.
- Retten besluttet å avvise bevis som kunne inkriminere den tiltalte urettmessig.
- En grundig etterforskning kreves for å inkriminere riktig person i saken.
Synonymer
- beskylde
- anklage
- inkulpare
- pålegge skyld
- kriminalisere
Antonymer
- Renvaske
- Frikjenne
- Avkrefte
Etymologi
Ordet inkriminere kommer fra latin incriminare, som betyr å beskylde eller anklage noen for en straffbar handling. På norsk refererer inkriminere til handlingen å bevise eller anklage noen for å ha begått en straffbar handling. Det brukes ofte i rettslige sammenhenger når man peker på bevis eller indisier som knytter en person til et lovbrudd.
taktil • tiltale • vink • bakterie • mural • ad • istedenfor • misjon • fant •
