Hva betyr Kante?
Ordet kante på norsk refererer til kanten eller siden av noe, vanligvis forbindet med en overflate eller en gjenstand. Det kan også referere til en slags kantebånd eller en sterk, tykk tråd som brukes til å styrke kanten på en gjenstand. Ordet kan også brukes metaforisk for å beskrive å være på grensen eller ytterkanten av noe.
Eksempler på bruk
- Kanten av bordet var skarp.
- Hun gikk langs kanten av klippen.
- Vannet rant over kanten på glasset.
- Han skar brødet fra kanten i skiver.
- Kanten på sofaen var slitt.
- Bilen kjørte på kanten av veien.
- Jeg la boka på kanten av skrivebordet.
- Det vokste blomster langs kanten av stien.
- Koppens kant var pyntet med gullmønster.
- Han tråkket på kanten av fortauet.
- Skarpheten av bildet var best på kanten.
- Hun strøk hånden langs kanten av gardinet.
- Lysene ble plassert langs kanten av scenen.
- Kanten på papiret var krøllet.
- Stolen hadde et fint mønster på kanten av setet.
Synonymer
- Edge
- Kant
- Skarp
- Avslutning
- Ende
- Grense
Antonymer
- Kurve
- Side
- Kantlinje
- Flate
- Skjær
Etymologi
Ordet kante har opprinnelse fra norrønt språk, hvor det kommer fra ordet kanta som betyr å begrense eller markere en kant. På norsk refererer kante til den ytterste delen av noe, for eksempel kantsøm på et plagg, kantene på et bord eller kanten på en vei. Ordet brukes også metaforisk for å beskrive grenseområder eller ytterkanter av noe.
dugg • landevei • diskant • preklusiv • downhill • familie • sterk • izzat •
