Hva betyr Kapitulasjon?
Kapitulasjon betyr å gi opp eller overgi seg i en konflikt eller en kamp. Det brukes ofte i militære sammenhenger for å beskrive handlingen av å overgi seg til motstanderen.
Eksempler på bruk
- Kapitulasjonen skjedde etter harde forhandlinger.
- Fienden ble tvunget til å signere kapitulasjonspapirene.
- Det var en ydmykende kapitulasjon for den tapende part.
- Kapitulasjonen ble møtt med jubel blant de seirende styrkene.
- Situasjonen nådde et punkt der kapitulasjon virket uunngåelig.
- Etter kapitulasjonen ble fangene behandlet med respekt.
- Den endelige kapitulasjonen kom som en overraskelse.
- Det var et bittert øyeblikk da kapitulasjonen ble kunngjort.
- Kapitulasjonen førte til en formell avslutning på krigen.
- Forventningene om kapitulasjon var tydelige i luften.
- Kapitulasjonen ble betraktet som et tap for nasjonens ære.
- Ingen kunne forutsi tidspunktet for fiendens kapitulasjon.
- Etter kapitulasjonen begynte gjenoppbyggingen av landet.
- Det historiske øyeblikket med kapitulasjon ble dokumentert grundig.
- Kapitulasjonen ble forsterket av den militære overmakten.
Synonymer
- Overgivelse
- Surrender
- At overgi
- Kappe
Antonymer
- Seier
- Triumf
- Motstand
- Styrke
Etymologi
Ordet kapitulasjon kommer fra det latinske ordet capitulare, som betyr å avtale eller å forhandle betingelser. På norsk brukes ordet kapitulasjon ofte for å beskrive en formell overgivelse eller overenskomst mellom to parter, spesielt i militære sammenhenger.
generativ • erverv • avgudsdyrkelse • undergrunnsbane • gladlaks • svelge • aveny • nyte • harnisk • rikse •
