Hva betyr Kleiv?
Ordet kleiv i norsk brukes ofte for å beskrive en bratt stigning eller en bratt bakke, spesielt på landeveier eller stier. En kleiv kan være en utfordrende del av en vei eller en sti på grunn av den bratte stigningen. Ordet kan også brukes i overført betydning for å beskrive en utfordrende situasjon eller en hindring som må overvinnes.
Eksempler på bruk
- Kleiven var bratt og utfordrende å gå opp.
- Det er mange fine turstier langs kleivene i området.
- Hun løp opp kleiven som om det var ingenting.
- Det er en vakker utsikt fra toppen av kleiven.
- Kleiven er nå sikret med rekkverk for å trygge ferdselen.
- Flere turister velger å utforske de bratte kleivene i fjellene.
- Lokalbefolkningen kjenner hver eneste sving på kleiven.
- Det ble arrangert et motbakkeløp opp kleiven i helgen.
- Det er viktig å være forsiktig når man går nedover bratte kleiver.
- I gamle dager ble det brukt hester til å trekke vognene opp kleivene.
Synonymer
- Skrent
- Bakke
- Sti
- Utfor
Antonymer
- Bergheng
- Veiforfallet
- Knute
- Stigning
Etymologi
Ordet kleiv kommer fra det norrøne ordet kleyfi, som refererer til en bratt skråning eller en liten vei opp en bratt bakke. Kleiv brukes ofte i norske dialekter for å beskrive en bratt stigning eller et bratt parti i terrenget.
skilling • illojal • evaluator • gjenferd • odle • ghoste • trangsynt • usurpator • undergrunnsbane • takskjegg •
