Hva betyr Preklusiv?
Preklusiv er et juridisk begrep som refererer til at en rettighet eller krav kan gå tapt dersom visse frister eller betingelser ikke overholdes. Denne typen begrep brukes spesielt innenfor juridiske kretser for å beskrive situasjoner der en part mister muligheten til å hevde en rettighet eller gjøre krav gjeldende på grunn av forsømmelse eller passivitet. Det er viktig å være oppmerksom på preklusive frister og betingelser i juridiske saker for å sikre at ens rettigheter opprettholdes.
Eksempler på bruk
- Preklusiv avtale ble inngått mellom partene.
- Det er viktig å være oppmerksom på preklusiv frist.
- Han klarte ikke å overholde den preklusive tidsfristen.
- Preklusiv regel gjelder kun under visse omstendigheter.
- Advokaten informerte klienten om preklusiv effekt.
- Retten vurderer om preklusiv regel kommer til anvendelse.
- Paragraf 3 inneholder bestemmelser om preklusive virkninger.
- Partene inngikk en preklusiv avtale om saken.
- Jeg mistet saken på grunn av preklusivt hinder.
- Preklusiv regel kan ha stor betydning i en tvistesak.
- Et preklusivt vilkår må oppfylles innen en gitt frist.
- Preklusiv bestemmelse er nedfelt i kontrakten.
- Preklusive forhold kan hindre en rettslig prøving av saken.
- Paragraf 7 omhandler preklusive virkninger av manglende oppfyllelse.
- Jeg trodde ikke at preklusiv regel skulle gjelde i dette tilfellet.
Synonymer
- eksklusiv
- begrensende
- utelukkende
- innskrenkende
- klausulerende
- avskjærende
Antonymer
- Inklusiv
- Tillatende
- Åpen
- Ikke-begrensende
- Generøs
Etymologi
Ordet preklusiv kommer fra det latinske ordet praekludere, som betyr å utelukke eller hindre. I norsk brukes preklusiv ofte i rettslig sammenheng for å beskrive noe som utelukker eller begrenser visse rettigheter eller muligheter. Dette kan for eksempel gjelde frister for å fremme krav eller innvendinger i en rettssak.
legemsdel • tropp • bog • finnhval • sump • snurre • drivkraft • vordende • biloppstillingsplass • egentid •
