Hva betyr Prerogativ?
Ordet prerogativ kan oversettes til norsk som forrett eller særsrett. Det refererer vanligvis til en spesiell rettighet eller privilegium som en person eller en gruppe har, spesielt innenfor politikk eller samfunnsmessige sammenhenger.
Eksempler på bruk
- Det er en lærers prerogativ å sette karakterer på prøver.
- Direktøren har privilegiet og prerogativet til å ta avgjørelser.
- I et demokrati er det folket som har suveren prerogativ.
- Styret har ansvaret og prerogativet for å bestemme selskapets strategi.
- Presidenten har det konstitusjonelle prerogativet til å erklære krig.
- Det er en rettighet og et prerogativ å være med i fagforeningen.
- Advokaten har prerogativ til å representere klienten i rettssalen.
- I noen land er monarken utstyrt med kongelig prerogativ.
- Det er en politikers prerogativ å argumentere for sine synspunkter.
- Lederen i organisasjonen har prerogativ til å ta beslutninger på vegne av medlemmene.
- Det er en redaktørs prerogativ å endre på artiklene før de publiseres.
- Styremedlemmene har prerogativ til å stemme over viktige beslutninger.
- I en domstol har dommeren prerogativ når det gjelder rettslige avgjørelser.
- Det er en forskers prerogativ å publisere sine funn i vitenskapelige tidsskrifter.
- Presten har prerogativet til å vie par til ekteskap.
Synonymer
- forrett
- rettighet
- fordel
- privilegium
Antonymer
- Rettighet
- Plikt
- Ansvat
- Forpliktelse
Etymologi
Ordet prerogativ kommer opprinnelig fra latin, nærmere bestemt fra ordet praerogativa, som betyr fordelaktig posisjon eller forrangsrett. På norsk refererer det til en spesiell rettighet, forrett eller oppgave som tilkommer en bestemt person eller gruppe. Prerogativ brukes ofte i sammenhenger der det er snakk om en eksklusiv rettighet eller en spesiell privilegium.
fiktiv • distrahere • rage • jentelus • gjerningsperson • boks • bankebiff • forandring • gladpack •
